Alt om Norsk Hydro ASA

Selskapet Norsk Hydro ASA, opprinnelig Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab, er et norsk selskap som produserer og leverer aluminium og produkter utarbeidet av aluminium. De har 35 000 ansatte i mer enn 50 land i alle verdensdeler. Selskapet er delvis statseiet, hvorav Nærings- og Fiskeridepartementet eier 34,26 % av aksjene. Også Folketrygdfondet har en eierandel, som omfatter 4,2 %. Norsk Hydro har sitt hovedkontor på Vækerø i Oslo, og de har fabrikker på Herøya, Karmøy, Hyanger, Sunndalsøra, Årdal, Holmestrand, Husnes, Magnor og Raufoss. I 2007 ble Norsk Hydros olje- og gassdivisjon fusjonert med Statoil, som endret navn til Statoil Hydro 1.

  • Norsk Hydro har 35 000 ansatte i 50 land verden over
  • Norsk Hydro er delvis statseiet

Olje- og gassutvinning

Selv om Norsk Hydros hovedvirksomhet er aluminium, berører de også andre fagområder. Blant disse er olje- og gassutvinning, som ble fusjonert med Statoil i 2007. Andre områder Norsk Hydro har kjennskap til er kunstgjødselproduksjon. Denne divisjonen ble i 2004 imidlertid skilt ut i Yara International. Også sjømatproduksjon har vært et satsingsområde for Norsk Hydro. Denne delen av selskapet ble imidlertid solgt til Marine Harvest i 2000, som fortsatt driver sjømatproduksjon i Hydros ånd. Det har dog stort sett vært aluminium som først og fremst har beskjeftiget Norsk Hydro. I 2010 inngikk de en intensjonsavtale om å ta over Vales aluminiumsvirksomhet for 30 milliarder norske kroner.

  • Norsk Hydro ASA driver ikke bare med aluminium
  • Kunstgjødsel, sjømat, gass og olje er felt Norsk Hydro ASA berører

Opprinnelsen

Selskapet Norsk Hydro ASA het opprinnelig Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab da det ble etablert 2. desember 1905. Det var Sam Eyde og Kristian Birkeland som dannet selskapet med hjelp fra investorer i den svenske Wallenberg-familien, samt finansiering fra franske banker. Selskapet tok patent på Birkeland-Eyde-prosessen, som gikk ut på å benytte en elektrisk lysbue i fremstillingen av nitrogenbasert kalksalpeter til bruk som gjødsel. Produktet ble solgt under navnet Norgessalpeter. Produksjonen krevde elektrisk energi, noe som ble sørget for ved å bygge ut Svelgfossen ved Notodden. I ettertid ble også Rjukanfossen utbygget, og Rjukan ble et lite tettsted med fabrikk og bosetning.

Omlegging

Birkeland–Eyde-prosessen krevde mye energi, og produksjonskostnadene ble for høye til at lysbueprosessen oppnådde suksess utenfor Norge. Imidlertid solgte de noen lisensrettigheter til utenlandske produsenter av moderne ovner. Birkeland-Eyde ferdigstilte ovnsteknologien ved utbyggingen av Rjukan II i 1912, og året etter anla de ammoniakkfabrikk i Oppau i Tyskland. Her produserte de gjødsel etter Haber-Bosch-metoden, basert på et patent fra 1910. Via sitt samarbeid med BASF hadde Hydro opsjon på Haber-Bosch-metoden, men de besluttet i 1913 å avslå tilbudet om å overta ammoniakkmetoden fra BASF. Etter første verdenskrig sikret den franske stat seg Haber-Bosch-prosessen, og ønsket i den forbindelse et samarbeid med Norsk Hydro.

Gjorde seg kostbare

Norsk Hydro gjorde seg kostbare og takket igjen nei til Haber-prosessen i 1920. Den var ikke interessant lenger for Norsk Hydro, da de sammen med de svenske forretningsmennene Helge Bäckström og Ivar Cederberg var i gang med å utvikle en ny ammoniakkprosess som krevde lavere trykk. Prosjektet mislyktes og ble lagt på is i 1924. Tre år etter så Norsk Hydro seg nødt til å gå over til Haber-Bosch-prosessen, og inngikk derfor et samarbeid med kjemigiganten IG Farben. Ved fabrikkene på Notodden og Rjukan ble produksjonen omlagt, med transport av flytende ammoniakk til Norsk Hydros nye anlegg på Herøya. Her startet de produksjonen av Norgessalpeter i 1929.

Fra aluminium til tungtvann og olje

Under andre verdenskrig samarbeidet Hydro med Tyskland om bygging av aluminium- og magnesiumfabrikker, samt levering av tungtvann til tyskernes atomvåpenprogram. Norsk motstandsfront aksjonerte gang på gang ved fabrikken på Rjukan. Tungtvannproduksjonen fortsatte også etter krigens slutt, og Hydros betingelser var at tungtvannet skulle brukes til private formål. I 1960 kjøpte Israel hele 20 tonn tungtvann, og en ante at det ble brukt til atomvåpen. På 50-tallet begynte Hydro å produsere magnesium, og et aluminiumsverk ble anlagt på Karmøy. I 1965 ble Hydro også involvert i olje- og gassutvinning. Dermed satset Hydro for fullt på petrokjemi, og overtok Saga Petroleum i 1999.