Alt om Oljedirektoratet

Oljedirektoratet (OD) er Norges statlige etat for forvalting av norsk petroleum. Organet ble etablert i 1972, det samme året som Statoil ble opprettet. Direktoratet ble opprettet for å tilrettelegge for ressursforvaltning og kontrollere arbeidsmiljø og sikkerhet på den norske kontinentalsokkelen. Fredrik Hagemann ble tilsatt som direktør, og ble sittende fram til 1997. Da overtok Gunnar Berge direktørstolen de neste ti årene. Bente Nyland er i dag direktør for OD etter at hun i 2007 ble utnevnt en åremålsperiode på seks år i Statsråd. I 2009 fikk OD SSØ-prisen for dristig valg av organisasjonsform, utstedt av Senter for Statlig Økonomistyring.

  • Oljedirektoratet ble dannet i 1972, samtidig med Statoil
  • Oljedirektoratet er en statlig etat for ressursforvaltning på den norske kontinentalsokkelen

Organisasjonsform og virksomhet

Oljedirektoratet fikk tildelt SSØ-prisen fordi de i 1998 valgte en fremtidsrettet organisasjonsform. Dette er en lagbasert og svært fleksibel organisasjonsform med en flat struktur. De fjernet mellomledernivået, og erstattet det med en lagstruktur rett under hovedledelsen. Den hierarkiske strukturen, som er vanlig i statlige etater, ble dermed fjernet. OD har rundt 215 ansatte og har hovedkontorer i Stavanger i syd og Harstad i nord. De er underlagt Olje- og Energidepartementet, og sammen etablerer de rammevilkår for norsk kontinentalsokkel i samsvar med norsk lovverk og Stortingsvedtak. Direktoratet har som sitt hovedmål å regulere petroleumsvirksomheten for optimal forvaltning av petroleumsressursene på norsk sokkel.

  • OD har valgt en fremtidsrettet organisasjonsform
  • OD er underlagt Olje- og Energidepartementet

Samler inn viktige data

Oljedirektoratet forvalter data og informasjon om aktivitet, ressurser og avtaleverk. De samler inn viktige data og har dermed full oversikt over all petroleumsrelatert informasjon. Dette gjør at Norge får et konkurransefortrinn sammenlignet med andre nasjoners olje- og gassutvinning. Dataene brukes blant annet til å analysere utviklingen i ressursgrunnlaget og hvilke forhold som påvirker blant annet kostnadene. På Oljedirektoratets faktasider og faktakart finnes detaljert informasjon om felt, funn, brønner, rettighetshavere, operatører og utvinningstillatelser tilgjengelig for alle interesserte. Denne informasjonen oppdateres hver eneste dag. Alle data er viktige i forbindelse med Oljedirektoratets arbeid som pådriver til utvikling av nye ressurser i olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel.

Oljen og gassens betydning for Norge

Olje- og gassutvinning er Norges viktigste inntektskilde, og kilden til all velferd og rikdom i landet. Og det er nok olje og gass på norsk sokkel for flere tiår fremover. Dette viser oljedirektoratets kartlegging av tette reservoarer fulle av olje og gass. På slutten av 2018 ble de utvinnbare ressursene stipulert til nesten 16 milliarder standard kubikkmeter. I takt med at reservene har økt betydelig de siste årene, har en tilsvarende kostnadsreduksjon ført til en enda høyere verdiskapning. For å opprettholde denne verdiskapningen må rettighetsinnehaverne modne ressurser til reserver og arbeide med å øke utvinningen på norsk sokkel.

Håper på tørr brønn

Oljedirektoratet har kartlagt flere områder som kan egne seg for sikker og langvarig lagring av ressurser som utvinnes, og har i den forbindelse også utarbeidet et CO2-lagringsatlas for norsk sokkel. Her er det beregnet et reservoarvolum på mer enn 80 milliarder tonn karbondioksid, tilsvarende dagens norske utslipp av CO2 i 1 000 år. Derfor bores det nå for første gang en letebrønn som i beste tilfelle er helt tørr og fri for olje og gass. Brønnen befinner seg sør for Troll-feltet i Nordsjøen. Her vil de undersøke om reservoaret, som ligger dypt i Johansenformasjonen, egner seg for å lagre karbondioksid (CO2).

Permanent lagring

Northern Lights, som består av Equinor (operatør), Shell og Total, er de som har fått oppgaven å bore undersøkelsesbrønnen 31/5-7 Eos. Boringen utføres av riggen West Hercules. Denne boringen utgjør en del av prosjektet for fangst, transport og lagring av CO2/CSS på norsk sokkel. Dette omfatter fangst fra to industribedrifter på Østlandet og frakt av flytende CO2 til en spesifikk terminal på Vestlandet. Herfra skal flytende CO2 fraktes i store rør, og pumpes inn i et egnet reservoar på 3 000 meters dyp under Nordsjøen. Dette skal være en permanent lagring, og inngår i norske myndigheters arbeid med å utvikle en verdikjede for CSS på norsk sokkel innen 2024.