Naturgass og olje går hånd i hånd

Naturgass blir regnet som et fossilt brennstoff på lik linje med olje, og finnes i porøse bergarter i jordskorpen. Gassen er alltid et biprodukt av råolje, og ligger gjerne i sjiktet rett over oljen. Den kan også være helt eller delvis løst opp i oljen, avhengig av trykket i det respektive reservoaret. På mange petroleumsfelt kan det være betraktelig mer gass enn olje. Det finnes flere typer naturgass, slik som riksgass, tørrgass, våtgass, NGL, LNG, LPG og sur gass. I denne artikkelen får du en forklaring på hver nevnte type naturgass og hva de enkelte typene gass består av.

  • Naturgass er et biprodukt av olje
  • Det finnes flere typer naturgass

De forskjellige typene naturgass

Det finnes flere typer naturgass, og type avhenger av sammensetningen. Riksgass er den rå gassen som transporteres gjennom rørledninger til videre prosessering. Tørrgass er en annen variant som hovedsakelig består av metan og litt etan. Våtgass har et høyt innhold av hydrokarboner, som regel propan og butan, eller etan, petan og tyngre komponenter. NGL (Natural Gas Liquids) er hydrokarboner utvunnet fra våtgass eller riksgass, og kan også kalles naturbensin, nafta eller kondensat. LNG (Liquid Natural Gas) er tørrgass gjort flytende med trykk og lav temperatur. LPG (Liquid Petroleum Gas) er kondensert butan og propan. Sur gass inneholder sure komponenter, slik som hydrogensulfid eller karbondioksid.

  • Riksgass er rå gass som føres gjennom rørledninger
  • Naturgass kan ha flere sammensetninger

Sammensetninger

Naturgass består av flere sammensetninger, der lavmolekylære hydrokarboner danner grunnlaget. Naturgassen kan også inneholde andre gasser som karbondioksid, nitrogen og hydrogensulfid. Ofte er naturgassen fra naturens side mettet med vanndamp, og må behandles med utstyr for å fjerne dampen før den kan transporteres i rørledninger til respektive gassmarkeder. Også kondenserbare hydrokarboner fjernes på samme måte. Hydrokarbongassen metan utgjør gjerne 85 % av innholdet i naturgass, og etan, propan, isobutan, pentan og tyngre komponenter utgjør resten. Naturgass er for øvrig ikke giftig, og blir tilsatt luktstoffer før den klargjøres for salg. Dette gjør for øvrig at eventuelle lekkasjer lettere oppdages.

Utvinning

På norsk sokkel utvinnes gass fra havet via et gassreservoar. Etter å ha blitt utvunnet, fjernes damp og kondenserbare stoffer før den komprimeres til egnet trykk. Deretter sendes den i rørledninger til respektive gassmarkeder eller til ytterligere behandling. På norsk sokkel kommer naturgassen fra en oljekilde, og prosessen består her i å redusere trykket i brønnstrømmen. Da bobler gassen på lik linje med kullsyre fra en brusflaske før den går gjennom renseprosesser. Norge har fire anlegg for gassbehandling: Kårstø i Rogaland, Kollsnes ved Bergen, Tjeldbergodden og Melkøya ved Hammerfest. Gassen kommer fra blant annet Statfjord, Veslefrikk, Gullfaks, Troll-feltet og Kvitebjørn.

Transport og distribusjon

Mye av naturgassen transporteres via rørledninger, men om den skal fraktes langt må den kondenseres til væske (LNG). Til dette kreves store og avanserte kondenseringsanlegg, samt skip til å frakte naturgassen. Dette er en svært kostbar affære, da gassen må fraktes uten overtrykk på en temperatur på rundt –161 °C. Grunnet de høye fraktkostnadene, velger flere markeder som Midtøsten å brenne gassen. I Norge er dette forbudt, og brenning er kun begrenset til prøveproduksjon ved de enkelte felts letefase. Distribusjon til sluttforbruker er også en kostbar affære, som foregår via et omfattende nett av gassledninger både i USA og i Europa.

De største forekomstene

De største forekomstene av naturgass i verden er i Eurasia og Midtøsten, og absolutt mest i Iran, Russland og Qatar. Disse tre landene står alene for over halvparten av verdens gassreserver. De russiske myndighetene ønsker å opprette et «gass-OPEC» for å samordne gassnasjonenes interesser, akkurat på samme måte som OPEC samordner interessene i de største oljelandene i verden. Bare i Norge er gassreservene anslått til 1,7 billioner kubikkmeter (1,7 x 1012 m3). Dette høres mye ut, men utgjør bare 0,9 % av verdens samlede gassreserver og 57 % av de europeiske gassreservene. Norge produserer rundt 123 milliarder kubikkmeter naturgass per år, og er således en liten produsent.